Rander svevde mellom liv og død i en uke

Vi møter den smilende maskinføreren i treningsstudioet til ViGØR Rehabiliteringssykehus. Det er i overkant av et halvt år siden Rander Emil Eriksen (37) plutselig opplevde det utenkelige på sydenferie i Tyrkia.

– Det var dagen før jeg skulle reise hjem sammen med resten av familien. Dagen startet helt vanlig. Gradvis fikk jeg hodepine og migrene etter lunsj. Jeg trodde det var migrene, ettersom jeg har hatt det tidligere, og tok smertestillende og gikk og la meg.

Kaotisk ettermiddag

Ettermiddagen skulle vise seg å bli svært utfordrende.

– Jeg fikk hjerneslag om ettermiddagen mens jeg lå og sov. Jeg begynte å kaste opp mens jeg lå i sengen, og familien reagerte. De forsøkte å hjelpe meg opp på føttene, men jeg klarte ikke å stå ettersom jeg allerede da var lam på venstre side. Det var kaotisk. Jeg husker ikke så mye selv, bare at sønnene mine på 10 og 15 år ble veldig redde, forteller Rander.

Deretter startet Rander en langvarig reise mellom liv og død.

– Jeg ble fraktet til det nærmeste sykehuset i Side, feriebyen vi oppholdt oss i. Det ble tatt CT, og trombolyse ble iverksatt. Jeg var inn og ut av bevissthet. Men tromben var så stor at trombolysen ikke virket. Jeg ble sendt videre til et sykehus i Antalya der de utførte trombektomi på meg. De sa at det hadde tatt over åtte timer fra jeg fikk slaget til de fikk fjernet tromben, sier han.

..som ble til noen uker

– Etter at tromben var fjernet, var jeg ifølge legen på sykehuset ved bevissthet. Men etter en stund begynte jeg å miste bevisstheten igjen, og jeg fikk problemer med å puste. De tok ny CT og så at jeg hadde blødning i hjernen og hevelse. Derfor måtte jeg opereres på nytt, der de utførte kraniotomi for å avlaste trykket. Jeg ble lagt i koma og svevde mellom liv og død i en uke. Til sammen var jeg tre uker i koma, forteller 37-åringen videre.

Selv om de første øyeblikkene naturlig nok oppfattes som diffuse for Rander, husker han sin egen historie godt.

– Det var et sjokk for ungene. De var 10 og 15 på dette tidspunktet. Jeg merket at de ble påvirket av at jeg var i dårligere form. Jeg tror ikke jeg skjønte så mye i starten. At det nå går gradvis bedre er godt for alle og en veldig god følelse, sier 37-åringen som er født og oppvokst i Lofoten, men bor på Gibostad på Senja.

Vanskelig tid

Årsaken til slaget var disseksjon i halspulsåren.

– Jeg vet ikke hvordan jeg har fått det og når jeg har fått det. I alle fall hadde det dannet seg en trombe der som til slutt løsnet og gikk opp i hjernen.

Etter at hevelsen gikk ned i Tyrkia, ble han etter tre uker sendt hjem til Norge og innlagt på Rikshospitalet 5. juli. Der var han på intensivavdelingen i fem døgn før han ble overført til Tromsø den 10. juli.

– Min mor og far var hos meg all den tid jeg var i Tromsø. Kona og barna kom hver helg. Det var en vanskelig tid, men jeg fikk utrolig god hjelp og støtte på UNN og av min familie og venner. Jeg måtte være fire måneder på UNN for behandling og opptrening. Uten den hjelpen jeg fikk der av dyktige fysioterapeuter, ergoterapeuter og det tverrfaglige teamet, ville jeg neppe kommet meg dit jeg er i dag, sier Rander.

– På samme tid fikk kona mi et stort prosjekt hjemme med å få tilrettelagt boligen siden vi hadde soverom og bad på loftet. På dette tidspunktet kunne jeg verken gå eller stå, og alt var uvisst om hvordan min helse og funksjon ville bli.

Parallelt var Rander preget av sjokket og utålmodigheten. Samtidig fant han tidlig ut at aktivitet og trening var eneste vei tilbake.

– Jeg skjønte fort at jeg måtte trene for å ha muligheten til å komme tilbake. Jeg håper jeg fortsatt har mye å gå på og at jeg blir å kunne leve et aktivt og selvstendig liv, og ikke minst å kunne jobbe igjen og kjøre gravemaskin, sier Rander mens han gjennomfører dagens andre treningsøkt.

Tilbake i vigør

Nå jobber han målrettet på ViGØR Rehabiliteringssykehus i Tromsø, der han oppholder seg tre uker om gangen. Her jobber han for igjen å få oppleve noen av de tingene han brenner aller mest for.

– På UNN lærte jeg å gå igjen uten hjelpemidler. Jeg greier også å gå i trapper. Nå jobber jeg for å bli sterkere samt å få bedre funksjon og styrke i den venstre hånda og armen min, sier Rander.

– Jeg er veldig fornøyd med oppholdet på ViGØR. Jeg har et team rundt meg når jeg kommer. Sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og psykolog. Det blir veldig tverrfaglig, utdyper han.

Utrolig motivasjon

Sykepleier Mia Berg Hammervoll roser Rander for innsatsen for å komme seg tilbake igjen.

– Han har vist en utrolig bra motivasjon til å være her og legge ned den innsatsen som kreves. Pasienter som kommer hit er nødt til å være motiverte og ha egen innsats for å komme seg ordentlig på beina. Det er helt essensielt for en god rehabilitering, sier Berg Hammervoll.

Hun forklarer at han har fått mye kraft tilbake i foten og armen. Dermed kan man jobbe med å komme tilbake til et mer naturlig bevegelsesmønster.

– Når man mister så mye kraft i føtter og hender, må man nesten starte på nytt. Lære seg å trå ned foten. Overføre vekt riktig og lære hjernen å gjøre det riktige. Dersom man ikke får nok oppfølging i starten, kan man utvikle uvaner der den friske siden kompenserer for den utsatte siden. Det kan føre til andre problemer på sikt, utdyper hun.

– Det er lett å bli utålmodig, men nå er det en veldig god følelse å kjenne framgang, sier stayeren Rander Emil Eriksen.